friitidsproblemer

Jeg har forsømt både bloggen, min egen kreativitet og de 2-3 leserne mine i lang tid nå, jeg vet. Jeg har manglet inspirasjon, rett og slett. I sjeldne øyeblikk slo inspirasjonen ned i meg, men da hadde jeg selvfølgelig ingen pc i nærheten. Jeg vurderte seriøst å skrible ned et innlegg for hånd. Men det ville jo tatt alt for lang tid, og jeg ville blitt møkklei allerede halvveis. Dessuten har jeg hatt mange ting og ta meg til, og bloggen blir (som dere allerede vet) for det meste prioritert når jeg har sykelige fritidsproblemer. Uansett. Enough with the excuses.Såh. Mye har skjedd. Blant annet dette:

























Jeg var hjemme for å feire en ekte, nordmørsk, hvit jul. (Her holder man ikke tilbake på adjektivene.)
Vi fikk et tonn med pakker (mest til meg, selvfølgelig.) Jeg og bror tilbrakte hele dagen og halve kvelden med å sikle over gavehaugen og generelt oppføre oss som utålmodige drittunger. Vi spiste. Og spiste. Og spiste enda litt mer. Vi spiste kalendersjokolader, julestrømpegodt, karamellpudding, julekaker, is, krem, grøt, pinnekjøtt og det som verre er.  Jeg ble tvunget til å smake på aquavit. Det er ikke å anbefale. Vi så "tre nøtter til askepott", disney og lo av "reisen til julestjernen". Vi har dårlig humor. Loke fikk leker som lagde groteske lyder, og drepte dermed halve stua i samme slengen. Min materialistiske side var i lykkerus over mine nye dingser og duppeditter. Jeg ble en smule forspist, og lovet meg selv og ikke ete på ei uke. Det holdt til sånn ca 1. juledag, da hele bølingen dro på julemiddag hos bestemor. Med andre ord: En meget normal jul, etter våre standarder i alle fall.


Jeg feiret min første nyttårsaften sammen med my man.












(Foto: Ann Kristin. Også kalt svigermor.)

Jeg havnet kraftig i tidsklemma, eller "oppmerksomhets"klemma om man kan kalle det det. Jeg skulle vært flere steder, med flere personer, helst samtidig. Det var så mange jeg ville feire inngangen til det nye året med, følte meg ekstremt splittet. Jeg ville være på øya hos de beste jentene mine. Jeg ville stå på innlandsbrua og se utover havet. Jeg ville gå i kaibakken rundt midnatt og late som jeg kjente alle jeg møtte på. Jeg ville på gangsternach med Fanny. Jeg ville, jeg ville, jeg ville. Men det gikk ikke. Det endte opp med at vi spiste middag hos mamma og pappa på bondelandet, for så og dra til svigers og se på rakettene, prate tull og drikke vin. Dvs. JEG drakk vin. Espen var sjåfør stakkars. Helt til ca klokken 3 på natta, da vi bestemte oss for å kun dra "innom" noen venner på fest. To hell with "innom". Enden på visa var at jeg slang Espen over ryggen og bar han hjem kl 10 på formiddagen 1. nyttårsdag. Jeg prøvde å legge han også, men han ville mye heller sove på badet. Jeg har en følelse av at 2010 blir et bra år.

5. januar var jeg og Espen klissete og romantiske, og feiret et år sammen. Vi forspiste meg nok en gang, og vi tilbrakte kvelden i ny-leiligheten. En fantastisk dag.



Denne leiligheten har forøvrig fått masse av min oppmerksomhet den siste tida. En gang over midnatt på nyttårsaften (da jeg hadde kommet et godt stykke nedi den medbrakte vindunken min), lovte jeg meg bort til å male stuevegger. De opprinnelige veggene var gule. Eller grønne. Uansett hvordan man ser på denne merkelige fargen, var den i hvert fall mindre pen. Dermed dro jeg og svigermor ut på shopping på maxbo, og endte opp med en maling som mange vil klassifisere som "hvit/beige". Sannheten er at fargen heter noe så nydelig som "Eva", og den er slett ikke hvit. Men det skal jeg ikke gå nærmere innpå nå. Dermed satte vi i gang malinga. Jeg har aldri malt vegger før. Det var en.. forfriskende opplevelse kan man si. Jeg trengte litt veiledning, og svigermor var mer enn villig til å gi meg det. Jeg fikk en egen vegg, nå kalt "Silje-veggen." Jeg slet med den vel  og lenge, faktisk så lenge at svigermor rakk og gjøre seg ferdig med ca hele resten av stua på samme tid. Burde jeg skamme meg? Neida. "Å være nøyaktig" kaller man det. Sier vi. Denne veggen ble forresten noe ufrivillig døpt i rødvin. Kledelig vil jeg si. Jeg har på følelsen av at rødvin har vært en gjennomgangstema hele jul og nyttår egentlig. En RØD tråd. Ha-ha. Neida. Men.. Joda. Ettersom sola forsvant rimelig fort og vi måtte male i arbeidslys, var vi rimelig spente når vi sjekket kvaliteten på utførelsen av denne malerjobben noen dager etterpå. I dagslys denne gangen. Utrolig nok så det flotters ut. Til og med "Silje-veggen" lyste i all sin prakt. Det hadde jeg aldri trodd.



Handyman'en min spakler. Eller noe.


Før vi kunne begynne malinga, måtte vi teipe.


Noe Helene tydeligvis er over gjennomsnittlig glad i.


Og da mener jeg at det skal teipes OVERALT, koste hva det koste vil. Noen ganger må man bare "take it for the team", og legge seg ned på gulvet.


Malinga må også røres.


Og når man ikke har en rørepinne, tar man det man har for hånden. I dette tilfellet: En linjal.


Deretter er det bare å male i vei. Her ser dere malemesteren selv i aksjon.


Legg merke til den nyydelige gul/grønne fargen som prydet stueveggene før.


Nå står Espen alene med resten av grovarbeidet. Hele det elektriske anlegget skal røskes opp med rota. Glad jeg ikke er der. Jeg liker ikke at ting blir verre før de blir bedre. Jeg kommer tilbake sånn akkurat tidsnok til å dekorere med alt dill-dallet mitt. Leiligheta skal få en homo-makeover. Jeg liker det. Nå er jeg tilbake i Oslo. Jeg har allerede spist en lakrisbolle for mye. Jeg er syk, men det er jo ikke noe nytt. Håper på bedring snart. Men som nevnt tidligere; jeg har faktisk trua på at 2010 blir et fint år. Det må det bli.